Denne helgen er jeg sikker på at jeg har produsert en liter med snørr og en hel dam av tårer.
Jeg føler meg så utrolig sliten, både psykisk og fysisk. 
Jeg har dager hvor jeg rett og slett ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg, for jeg er så sliten og samtidig lei.
Jeg har hatt noen timer permisjon i helgen og da har det gått bedre, men så fort jeg kommer tilbake på
avdelingen så blir jeg låst inne i meg selv å takler ikke annet enn å være på rommet å gråte.

Grunnen til at jeg fikk noen timer permisjon i helgen er  fordi det har vært OL i Brevik (i nærheten av der jeg bor)
Det var kjempe deilig og komme hjem litt, men det aller beste var å ha med meg nikita overalt igjen.
Jeg savner hun så utrolig mye når hun ikke er hos meg Det er nemlig hun som pleier å være
den heldige som får all snørra og tårene mine på seg. Ingenting er som å ha en hund som sleiker bort tårene dine å gnir hodet inn i halsgropen for å be om kos når alt egentlig er mørkt og trist.

 I morgen er det en ny uke som betyr nye muligheter. Jeg håper denne uka blir bedre!